Hvis du noen gang har blitt bedt om å «skanne i 300 dpi» og bare nikket, er du i godt selskap. Tallet er bryteren mellom en skanning som er skarp og en fil som enten er uskarp eller unødvendig stor.
To ord blandes sammen her. Strengt tatt beskriver dots per inch (dpi) skannere og skrivere, og pixels per inch (ppi) beskriver et digitalt bilde. I dagligtale bytter folk om dem, og etatsregler bruker ofte det ene eller det andre. Denne siden behandler dem som samme idé: hvor mange små prøver av siden som får plass på én tomme.
Hva DPI er
Se for deg et rutenett lagt over en side. Ved 100 dpi deles hver tomme papir i 100 ruter bortover og 100 nedover. Ved 300 dpi er det 300 ganger 300. Hver rute får én farge, så flere ruter betyr finere detaljer: liten skrift forblir lesbar, tynne linjer flyter ikke ut, en signatur ser ut som en signatur.
Haken er størrelsen. Flere ruter betyr mer data. Å doble dpi firedobler antall piksler, så filstørrelsene vokser raskt.
Dpi avhenger også av papiret. National Archives' egen skanningsveiledning påpeker at dpi-tallene deres skal forstås som tilsvarende dpi for størrelsen på originaldokumentet.
Hvordan det ser ut
Her er tallene offisielle kilder faktisk oppgir, med konteksten som gjør hvert av dem rimelig å bruke.
| Situasjon | Hva kilden sier | Kilde |
|---|---|---|
| Moderne tekstdokumenter som bevares som permanente føderale dokumenter | Minst 300 piksler per tomme, i samme størrelse som originalen | National Archives |
| Fotografiske kopier, eller papir med fine detaljer | Minst 400 ppi, i kildens størrelse; mer kan trengs | National Archives |
| Passbilde, på papir | 2 x 2 tommer (51 x 51 mm), høy oppløsning, ikke uskarpt, kornete eller pikselert | Utenriksdepartementet |
| Passbilde, opplasting på nett | JPG, PNG, HEIC eller HEIF, 54 KB til 10 MB; bruk kameraets høyeste kvalitetsinnstilling | Utenriksdepartementet |
| Å skanne et utskrevet passbilde på nytt | Unngå det; det kan senke kvaliteten | Utenriksdepartementet |
| Kulturarvsamlinger (museer, biblioteker) | Detaljerte føderale retningslinjer, tredje utgave utviklet 2022–2023 | FADGI |
To ting skiller seg ut. Regelen om 300 ppi er et minimum for etater som bevarer permanente dokumenter, ikke en lov for husholdningspapirene dine. Og for passbildet oppgir utenriksdepartementet ikke noen dpi i det hele tatt. Det bryr seg om at resultatet er skarpt. Hvis du likevel vil ha regnestykket: et bilde på 2 x 2 tommer i 300 piksler per tomme er 600 x 600 piksler, og en side i US Letter (8,5 x 11 tommer) i 300 er 2550 x 3300. Det er matematikk, ikke et krav.
Hva du bør ta vare på og hvor lenge
Dpi er ikke et dokument, så det du beholder er selve skanningen, i en kvalitet du ikke angrer på senere.
- Skann én gang, med en innstilling som holder. Å skanne på nytt fra en dårlig skanning kan ikke gjenopprette detaljer som aldri ble fanget. For papirer du trenger i årevis, som en leiekontrakt, et skjøte eller et skattedokument, bruk en innstilling nær referansepunktet 300 ppi.
- Sjekk lesbarheten, ikke bare tallet. Zoom til 100 % og les den minste skriften. Hvis du kan lese den, er skanningen god nok.
- Pass på filstørrelsen. Hvis en portal begrenser opplastinger, krymp en kopi i stedet for å skanne på nytt. En PDF-komprimerer kan gjøre det mens du beholder originalen i full størrelse.
- Behold papiroriginalen når reglene sier det. Hvor lenge du bør ha et dokument, avhenger av hva det er; se hvilke dokumenter du bør beholde og hvor lenge og oppbevaringstid.
For trinnvis skanning på mobilen, les hvordan du skanner dokumenter på iPhone. For bildekrav, se passbildeverktøyet og dokumenter du trenger for pass. Hvis et bilde kommer fra en iPhone som HEIC, godtar utenriksdepartementet det formatet for fornyelse på nett.